Dikt

 Likte dikt, av Lisa Parker

Hei du, hyggelig at du leser dette da.
Idag kommer det første diktet på norsk i denne "avisens" historie. Det er et av veldig få dikt på norsk jeg faktisk liker. Det er også relativt moderne i forhold til de tidligere diktene her.
Diktet heter Du Skal Være Tro og er av Andrè Bjerke (1918-1985), jeg oppdaget det gjennom en god venn når jeg måtte finne er dikt, på norsk, til norsktimen og var nokså hjelpeløs.
Du Skal Være Tro av Andrè Bjerke

Du skal være tro.
Men ikke mot noe menneske
som i gold grådighet
henger ved dine hender.

Ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte.

Ikke mot noe bud
som gjør deg til utlending
i ditt eget legeme.

Ikke mot noen drøm
du ikke selv har drømt...

Når var du tro?

Var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder?

Var du tro
når din handling overdøvet
lyden av ditt eget hjerteslag?

Var du tro når du ikke bedrog
den du ikke elsket?

Var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet?

Nei

Men når det som rørte ved deg
gav tone.
Når din egen puls
gav rytme til handling.
Når du var ett med det
som sitret i deg

da var du tro!


For dere som er litt uoppmerksome, så handler diktet om det å være tro mot deg selv, å gjøre som du vil og ikke hva andre vil eller forventer.
Diktet er inspirerende og motiverende og alt i alt veldig vakkert. Jeg tror de fleste ser seg selv i det, ettersom dagens moderne samfund krever mye av oss som vi ikke alltid har det like behagelig med å prestere.
Så vær tro, ikke gjør som morra di sier, Jens.

Kos deg.